"Power of Integrity", 17x17 cm

Trykket kommer uten ramme. Om du selv ønsker å sette på ramme, har de tilgjengelig denne størrelsen bl.a på bga.no, IKEA eller Clas Ohlson. Ønsker du kunstglass, anbefales det å gå til din lokale rammemaker.

Med ramme:  32x32 cm

Motivformat: 17x17 cm

Signert og nummerert: 1/50

Inspirasjonen bak motivet: Power of Integrity.

Det handler om din indre styrke... den styrken du ikke ante du hadde fordi du følte deg for svak, men styrken var allikevel inni deg når du turde å være ærlig. For i dine utfordringer evnet du ikke se lys i tunellen, men i ettertid ser du fremgangen. Det føltes håpløst, ja kanskje t.o.m. skamfullt - sårt - vondt? Håpløst er i grunn et godt dekkende ord. Jeg har selv et hat/elsk forhold til akkurat dette ordet. Jeg har sett hvordan håpløsheten, men kanskje aller mest fravær av troen på forandring, har fått lov til å prege mennesker i min nærhet, men også min egen hverdag. Den gjennomgripende følelsen av å innse: at «slik som dette, vil jeg alltid forbli» eller «jeg har prøvd å snu skuta så mange ganger, at slaget er nok tapt»/«alle andre får det til, men ikke meg»

Man evner ikke å se håp i situasjonen. Det er mørkt, selv om livet går sin gang, ja selv om du evner å gi andre et inntrykk av normalitet, så kjenner du så inderlig godt dine mørke stunder bak masken.

For uansett om det er utfordringer i forhold til mat, selvbilde, alkohol, realasjoner, sex, penger - whatever.. det kan i grunn være hva som helst, men fellesnevneren, er følelsen av å være i en situasjon man helst ikke ønsker vedkjenne seg eller relatere seg til, helt enkelt. Det er lettere å ignorere det hele, piske seg selv til doms, bære på følelsen av mislykkethet. Flykte. Skjule. Vel, selv om jeg verken er psykoterapeut eller allvitende, så kan jeg si èn ting: ingen av delene hjelper!

Vi er kanskje blitt så vant til å snuble oppi det samme hullet i bakken, at vi ikke lenger tror vi kan unnvære hullet lengre? Men det er først når vi tør se på våre vaner, - erkjenne at her snubler jeg visst gang på gang. Våge romme oss selv her og nå, og gi oss litt mer tid, plass og kjærlighet. Først da kan man begynne å ta noen aktive valg ved å bytte ut gamle tanker, vaner og følelser, og erstatte de med noe nytt. Etterhvert vil du oppdage at du gikk utenom hullet i bakken, fordi du gradvis klarte å skape en ny vei.

Noen mennesker får til en helomvending med en gang, mens for andre må vanene/tankene byttes ut, over tid. 

Det viktige, tror jeg, er å tørre stoppe opp. Innse. Akseptere. Tørre å hente opp den innpakkede følelsen, og ønsket om forandring, - selv om man har stemplet situasjonen som håpløs. 

Å våge se/akseptere tingenes tilstand betyr ikke at vi liker tilstanden vi er i,- nei faktisk motsatt... fra å neglisjere, unnskylde, skjule, så ligger det en enorm kraft i å tørre innse, falitterklære, gi tapt. I,m out. Naken. Mulig det oppleves som det svakeste punktet i ditt liv, men ser du deg tilbake, kan det være akkurat dette bittelille sennepskornet av erkjennelse som blir begynnelsen til liv. Kanskje t.o.m en ny innfallsvinkel og en ny sti gjennom jungelen, - skritt for skritt. 

Uansett om du har dratt deg etter hårene, pisket deg selv til forandring, eller kanskje t.o.m brukt livet ditt på å skylde på andre for din egen misnøye, så vil jeg stille, både deg og meg, et par spørsmål: Vil du fortsette å være der du er idag? Har taktikken du har brukt, hjulpet i lengden? 

Hvis svaret er nei, blir kanskje neste spørsmål: 

Ønsker jeg en forandring, eller er det mest behagelig å forbli i det samme sporet? 

Mye kan sies om akkurat dette siste, nettopp fordi det føles tryggest å forbli i det vante. Men all forandring krever handling, uansett om vi trenger tankemessig bevisstgjøring eller å bryte fysiske vaner, men det hele begynner med å tørre se!

Det handler ikke om å bli et glansbilde. Det handler om ekte liv - ekte følelser - lys midt i mørke.

Vi er så mye mer enn våre tanker, følelser og historie, for den gode nyheten er at enkelte ting i livet vårt kan vi gjøre til det bedre - skape nye veier - hvis vi våger å spille litt mer på lag med oss selv.