Be still my soul

Sort ramme

Signert og nummerert

Med ramme: 53x63

Motivformat: 37x45

Produksjonsår: 2019

Inspirasjonen bak:

Vi mennesker har alltid levd i og av naturen… Det er rart hvordan vi samtidig har beveget oss mer og mer bort ifra den naturlige gleden, respekten og nytten over den… Ikke i den forstand at vi har glemt den, men det virker som vi i større grad må `legge til rette` for at den skal være en naturlig del av vår rekreasjon, glede, ressurs og liv. Det finnes så mye forskning på hva naturen gir oss, og på mange måter skulle jeg ønsket vi kunne skrudd tiden langt, langt tilbake, der vi faktisk var helt ett med den – på alle måter…Jeg klarer virkelig ikke beskrive hvor vondt jeg får i magen når jeg leser om press, stress og jag etter materielle goder. Misforstå meg rett, jeg er ikke imot at folk har det godt, materielt sett, at folk endelig får seg en overkul veske, bil, klesplagg osv, men det er dette jaget om å vise status og brunst. Det er så ekstremt lite attraktivt, og jeg aner ikke hvorfor det er blitt så viktig for enkelte? Joda, vi mennesker har alltid slått oss på brystet, - uansett om det er snakk om hvor mange geiter vi har, eller hvor mange eiendommer vi er i besittelse av. Men det fatale inntreffer når vi blir så usikker på oss selv, at vi må `slå i bordet` med noe vi ikke ER, bare fordi vi tror det gir oss høyere rang og kredibilitet! Vel, jeg må kanskje roe ned pennen før jeg tar helt av her… Det jeg prøver å si, er at jeg tror vi SER bedre når vi er i kontakt med naturen. Jeg tror vi klarer bedre å klarne tankene våre, finne inspirasjon, trøst – få ut litt `damp` og frustrasjon, hvis vi tør å glede oss mer over naturen. Finne tilbake til det som faktisk gir mening i tilværelsen. Kanskje vi t.o.m. klarer å stille oss selv et par spørsmål også...

Hva er viktigst i livet mitt? Hvem er jeg? Hvem vil jeg være? Tør jeg å finne min vei? Men aller mest; Tør jeg å leve ut min egen vei, på tross av all larmen som er rundt meg? Og hvis du i tillegg klarer å omfavne det fine mennesket du er på innsiden, litt etter litt, så tror jeg vi er ett skritt nærmere naturen – og litt nærmere gleden over livet!